Mikrofoner

For å spille inn f.eks sang eller akustisk gitar trenger du en mikrofon. Det finnes selvfølgelig en utrolig mengde mikrofoner å velge mellom. Det finnes flere ulike slags mikrofoner og hver av disse har ulike egenskaper som gjør dem mer eller mindre egnet i ulike situasjoner. Grovt sett kan man skille mellom dynamiske mikrofoner og kondensator mikrofoner.

Til studiobruk kan det være fornuftig å skaffe seg en såkalt pop-killer også – denne hjelper til å dempe ulyder når vokalisten uttaler P’er og B’er. Dessuten hjelper de vokalisten med å holde en gitt avstand til mikrofonen.

Dynamiske mikrofoner er som regel litt rimeligere, og er ikke like følsomme som kondensatormikrofonene. Dette kan være en fordel dersom innspillingsstedet ikke er helt optimalt mht. til akustikk, eller at man ikke ønsker den klare diskanten som kondensatormikrofonene vanligvis gir. Kondensatormikrofoner er som nevnt mer følsomme, og plukker opp detaljer bedre. Det er derfor vanlig å bruke dem på bl.a. sang og akustisk gitar. (Dersom man kjøper to like mikrofoner kan man gjøre stereoopptak, noe som ofte resulterer i fyldigere og mer naturlig lydbilde – f.eks. av sangkor etc.).

Hvis du bare skal kjøpe en mikrofon er tipset at du velger en kondensatormikrofon med stor membran siden den gir detaljert lyd, og passer til de fleste situasjoner. Det trenger ikke å koste så mye, og gir det en bra start. Kort sagt vil en god mikrofon alltid gi et akseptabelt resultat, men dersom du greier å finne en som i tillegg passer til det du skal ta opp kan det bli svært bra. Kort sagt: En god mikrofon demper det «dårlige», og forsterker det man liker.

Nå skal vi gå litt mer i dybden og se på mikrofoners virkemåte, og litt på de ulike mikrofon-karakteristikkene.

---

Som nevnt skiller man vanligvis mellom 2 hovedtyper mikrofoner:

1) DYNAMISKE MIKROFONER
Dynamiske mikrofoner fungerer på flg. måte: En membran i mikrofonen beveger seg i takt med lydbølgene. Det er spunnet en elektrisk leder (en spole) som også beveger seg – og inntil spolen er det plassert en magnet som gjør at det dannes en liten elektrisk strøm i spolen når den beveger seg i magnetfeltet. Mikrofoner er derfor som en slags «omvendt høyttaler» fordi høyttaleren skaper lyd ved å tilføres strøm, mens mikrofonen skaper strøm ved å tilføres lyd.

Dynamiske mikrofoner er rimelige og tåler ganske røff behandling. Siden de tåler såpass mye, er dette en mikrofontype som er egnet for bruk på konserter osv. Dynamiske mikrofoner har som regel dårligere diskantgjengivelse, og er mindre følsomme for støy fra omgivelsene enn kondensatormikrofonene som er beskrevet nedenfor. Hvis du tar opp i et akustisk ugunstig miljø, kan det derfor være smart å benytte en slik mikrofon. Prisene på dynamiske mikrofoner starter fra 400,- kr og oppover. Eksempler på klassiske dynamiske mikrofoner er Shure SM57 og SM58.

---

2) KONDENSATOR MIKROFONER
Kondensatormikrofoner er mye mer følsomme. Kondensatormikrofoner fanger opp «alt» selv på lang avstand og gjengir diskant mye bedre enn de dynamiske mikrofonene. Kondensator mikrofoner må også håndteres langt mer varsomt enn de dynamiske mikrofonene. Kondensatormikrofoner er litt mer kompliserte i oppbyggingen. Inne i mikrofonen er det to plater som er montert mot hverandre med en tynn luftspalte i mellom. En av disse flatene kan bevege seg i takt med lydbølgene og fungerer som en membran. Flatene er polariserte med én pluss og én minusspenning. Siden den ene flaten kan bevege seg i takt med lydbølgene, vil avstanden også variere med endringer i lydtrykket. Dette gjør at spenningen også varierer og ved hjelp av en innbygget forsterker gjøres det små variasjonene i spenning om til større spenningsvariasjoner. I motsetning til dynamiske mikrofoner trenger kondensatormikrofoner å få tilført spenning for å fungere. Dette gjøres enten via batteri eller via mikrofonledningen. Spenningen kalles «Phantom» (fantommating) og ligger på mellom 12 og 48 Volt. Mikrofoner som kan få spenningen fra et batteri kalles for elektret mikrofoner og krever gjerne 12 V. Dette er en type man f.eks finner i videokameraer, men det finnes også til studiobruk – se f.eks Røde M3. Andre kondensatormikrofoner krever 48 volts fantommating fra en forforsterker eller en mixer. (NB! Rørmikrofoner leveres med egen stømforsyning og skal derfor ikke ha phantommatning i tillegg til denne). Kondensatormikrofoner koster gjerne fra 1000,- kr og laaangt oppover i prisklassene.

Hvis du er på jakt etter en rimelig kondensatormikrofon, vil vi tipse om Audio-Technica AT-2020. Den låter bra på det meste og koster rundt 1.100,- (NB: den finnes i to utgaver, en med XLR kontakt og en med USB. Den sistenevnte egner seg best til podcast etc. så det er XLR utgaven du trolig bør velge). Hvis vi beveger oss opp rundt 3.000,- har vi fått en ny favoritt. AKG C114 som låter svært bra og i tillegg har flerkarakteristikk (nyre, omni etc – se lenger ned i artikkelen for forklaringer).

Karakteristikker

Mikrofoner har ulike karakteristikk og har derfor ulike egenskaper med hensyn til hvordan de fanger opp lyd. Lydbølger som treffer mikrofonen vil fanges opp med ulik styrke avhengig av lydens retning og de ulike karakteristikkene egner seg bra eller mindre bra i ulike innspillingssammenhenger. Når man gjør opptak vil man komme ut for ulike opptakssituasjoner , og hver av dem stiller krav til mikrofonen(e) man benytter. Det er vanlig å benytte noe som kalles «polar-diagram» for å vise hvordan ulike mikrofoners karakteristikk er. Noen mikrofoner har en fast karakteristikk, mens andre har valgbar karakteristikk (multi-pattern) slik at man kan velge den som passer opptakssituasjonen best. Noen mikrofoner gir deg muligheten til å spille inn forsiden og baksiden av mikrofonen separat, for enten å modellere retningskarakteristikk eller å brukes som stereomikrofon. Et eksempel på en slik mikrofon er Austrian Audio OC818.

KULE (OMNI)
Mikrofonen tar opp lyd like følsomt fra alle kanter (360º). Egner seg meget godt til å ta opp kor o.l, men vil gi problemer med feedback dersom man prøver en slik live.

NYRE (CARDIOID)
Mikrofonen fanger hovedsaklig opp lyd som kommer forfra, og egner seg derfor når lyden kommer fra én retning. Det fleste kondensatormikrofoner som ikke har valgbar karakteristikk er av denne typen.

HYPER-NYRE (HYPER CARDIOID)
Som nyre, men med enda større retningsfølsomhet. Egner seg til livebruk fordi den har et svært fokusert retningsfølsomhet.

ÅTTETALL (FIGURE OF EIGHT)
Fanger opp lyden foran og bak, men ikke til sidene. Blir ofte brukt dersom man tar opp to vokalister i samme mikrofon, eller dersom man ønsker å ta opp litt ambiens fra rommet ifm. en solo-fremførelse. Båndmikrofoner har på bakgrunn av sin konstruksjon en naturlig 8-tallskarakteristikk.

---

Akustikk

Når man spiller inn med mikrofon er det viktig å kontrollere de akustiske omgivelsene dette skjer i, noe som oftest er en av hovedutfordringene i et hjemmestudio-miljø. En ting er ved mixing, der man vil at lyden man hører i monitorene skal være nøytral, men i denne sammenhengen snakker vi om at lyden man tar opp med mikrofon skal være så god som mulig.

La oss tenke oss et vokalopptak. Vokalisten gjør sitt. Når så lyden går ut i rommet blandes vokalen og lyden av refleksjonene fra rommet. Hvis rommet ikke låter fra er det som tidligere nevnt bedre å forsøke å eliminere lyden fra rommet mest mulig. Å bruke en isolasjonsskjerm / mikrofonskjold er en ganske vanlig praksis. Dette bidrar til å minimere virkningen av omgivelsesstøy på mikrofonen. Ved å skjerme mikrofonen fra omgivende lydkilder, blir det enklere å få rene lydopptak. Isolasjonsskjermer en relativt kostnadseffektiv måte å forbedre kvaliteten på lydopptak.

---

Andre nyheter :

Se nyhetsliste

---