Lydkortet

Lydkortet er bindeleddet mellom datamaskinen og lydkildene du vil spille inn. Lydkortet avgjør hvor mange kanaler du kan spille inn samtidig. Selve innspillingsprogrammet kan vanligvis håndtere mange spor (ofte er det ingen begrensning), men antall fysiske innganger på lydkortet begrenser hvor mange spor du kan spille inn på en gang.

Hvis du lager elektronisk musikk uten eksterne synther, keyboards og effektenheter, kan du klare deg med en rimelig lydkort med to innganger og to utganger. Det kan til og med hende at du kan klare deg med en USB-mikrofon. Hvis du har planer om å spille inn lydspor som du tar opp med flere mikrofoner, må du se etter løsninger med flere innganger. Du bør også vurdere om lydkortet bør ha en eller flere mikrofonforsterkere (mik. preamps) eller om du skal kjøpe eksterne mikrofonforforsterkere. Det står noen tips for å finne et passende lydkort lenger ned i artikkelen.

Det kan være en fordel om lydkortet har innebygde, gode mikpreamps, siden det lar deg koble inn mikrofoner uten mer tilleggsutstyr, men samtidig er utvalget større ved å velge fritt blant de separate preamp´ene på markedet naturligvis.

Alle lydkort som er beregnet brukt til musikkinspilling leveres med egne drivere som er spesialskrevet til lydkortet. Driverne er av typen ASIO (eller core audio på Mac). Dersom lydkortet ikke har slike drivere er det heller ikke egnet til musikkinspilling, men det finnes en universal driver for Windows (Asio4All) som kan benyttes og som ihvertfall reduserer latencyen. Har du Mac vil det innebygde lydkortet kunne brukes hvis man har moderate krav. Bra drivere er viktige for å få «responstiden» (kalles ofte latency) ned.

Lydkort RME

Noen lydkort har også mulighet for å koble til MIDI utstyr ved at de har egne MIDI porter. Dersom man ikke kan koble til MIDI trenger det ikke å bære krise, for de fleste moderne MIDI keyboards o.l. har mulighet for tilkobling via USB. Mange lydkort lar deg også koble til utstyr som benytter digital overføring via f.eks ADAT eller S/PDIF. Mange lydkort har også en eller flere hodetelefonforsterkere.

Dersom du har en bærbar datamaskin (eller f.eks en iMac) er det ikke mulig å montere et nytt lydkort internt i maskinen. Da kan det bli nødvendig å se etter eksterne lydkortsløsninger basert på USB eller Thunderbolt. Det finnes også muligheter til å koble via Cat5/6 nettverk.

Firewire var en gang det foretrukne grensesnittet, fordi det belastet datamaskinen mindre enn USB. Firewire regnes som en død protokoll.

Det finnes noen unntak – les mer om Firewire / Thunderbolt

Firewire kan kun oversettes til andre typer via en thunderbolt-kontakt som sitter direkte i datamaskinen. Det skyldes at thunderbolt har innebygde PCIE lanes som kan konverteres til firewire, USB etc. Man kan ikke konvertere fra USB-C til Thunderbolt,og deretter til Firewire. Man må konvertere direkte fra thunderbolt til firewire i tilfelle. NB! Ingen regel fullstendig uten unntak: Noen FÅ maskiner kan sende thunderbolt gjennom USB-C porten, men da skal det uttrykkelig være skrevet som en funksjon på computerens port. Det aller fleste maskiner med USB-C kan kun USB-C.

Etterhvert klarte produsentene av USB lydkort å lage drivere som er effektive nok, og gir tilstrekkelig lav signalforsinkelse (latency). USB vil derfor være en løsning som gir lite kluss med kompatibilitet.

Har du både en stasjonær og en bærbar maskin, og ønsker å bruke begge til musikkinnspilling velger du en ekstern løsning på Thunderbolt, USB eller nettverk siden du da kan bruke det samme lydkort på begge/alle maskinene etter behov, enten du er hjemme eller på farten.

GRENSESNITTFORDELERULEMPER
USBRimelig og lett å bruke, finnes på alle maskiner og vil dermed finnes som standard lengeKan være vanskelig å oppnå virkelig lav latency
THUNDERBOLTVanligvis veldig lav latency, lett å bruke, kan ofte koble flere lydkort sammenEr ikke alltid tilgjengelig på Windows maskiner og vil vanligvis være dyrere enn USB løsninger
PCIEGenerelt det raskeste grensesnittet, man kan ofte velge ulike konvertere som «mater» maskinen med lydinfoIkke tilgjengelig på bærbare maskiner
ETHERNETVeldig fleksibel løsning som tillater lange kabellengder, flere datamaskiner kan dele tilgangKan være komplekst å sette opp, for å oppnå lav latency må man bruke dedikerte ethernet-kort i maskinene
Tabell: grensesnitt og lydkort

Dette med signalforsinkelse/latency er en viktig sak for oss «datamusikere», siden musikk jo dreier seg en hel del om timing og rytme. Dersom man har et system med for høy latency, vil lyden som spilles tilbake være forsinket at det høres ut som et ekko. Dersom latencyen er for høy, vil man derfor ikke klare å spille inn nye spor over opptak som allerede er gjort, siden man ganske enkelt kommer ut av rytme. Mange lydkort har noe som ofte kalles «Direct monitoring» eller «Zero latency monitoring», og det betyr at lyden man spiller inn sendes direkte til lydkortets utgang, slik at du lytter til «direktelyden» uten forsinkelse. Dersom du synes dette høres komplisert ut, er det ikke nødvendig å forstå dette fullt ut, men det er viktig å ha hørt om fenomenet.

LATENCY

Det kan være nyttig å vite noe om årsakene til latency også. Dagens operativsystemer er egentlig ikke konstruert for å takle flere samtidige sanntidsprosesser. De må dele prosessorens (dvs CPU´ens) ressurser, og for å komme rundt dette problemet, benyttes minnebuffere til mellomlagring. Minnebufferne er årsaken til forsinkelsen i lydhåndteringen.

Løsningen må være å bruke så små buffere som mulig, for å få latencyen så liten som mulig. Det er riktig tenkt, men det er også en begrensning for hvor langt ned man kan komme før dataaskinens prosessor ikke rekker å utføre alt man ber den om. Når dette inntreffer, vil det oppstå diverse ulyder som f.eks knepping og skraping i lyden. Hvis man spiller inn når dette inntreffer, blir opptaket kort og godt ødelagt.

Man kan si at prosessorbelastningen er omvendt proposjonal med bufferstørrelsen. Det gjelder derfor å finne en fornuftig balanse mellom datamaskinens ytelse, og en forsinkelse som er akseptabel for innspilling og mixing. Dersom man er ferdig med å spille inn, og merker at maskinen sliter etterhvert som man legger på stadig flere effekter, kan man uten problemer øke bufferinnstillingene slik at maskinen kan «trekker pusten» og klare enda flere effekter. Med andre ord er det viktig å ha lav latency dersom man vil ha effektplugins med på lyttingen når man spiller inn, og når man spiller inn MIDI og vil ha signalet spilt opp via et virtuellt instrument.

Når man mixer og legger på effekter kan man øke buffersettingene, hvis maskinen får det for tungt.

LATENCY – FAKTORER SOM SPILLER INN

Som allerede nevnt vil lydkortets type spille inn på hvor lave bufferstørrelser som kan brukes, og dermed også på hvilken forsinkelse systemet vil ha. Lydkortets drivere kan være mer eller mindre godt skrevet, og derfor være mer eller mindre effektive og stabile. Gode drivere er en forutsetning for å senke forsinkelsen til et minimum. Datamaskinens ytelse påvirker også mulighetene for lav forsinkelse, siden små buffere legger mer press på maskinens prosessor. Valg av samplingsfrekvens spiller egentlig også inn, fordi høyere samplingsfrekvens gir mulighet for lavere latency.

TIPS FOR Å FINNE ET PASSENDE LYDKORT

Det finnes mange ulike faktorer som spiller inn ved valg av lydkort. Det kan være økonomiske begrensninger, men også tekniske, som er avgjørende. En av de viktigste begrensningene er antall tilgjengelige inn- og utganger, siden dette avgjør hvor mange samtidige, separate spor som kan spilles inn. Hvis du spiller inn alene går det jo selvsagt fint å spille inn et spor av gangen, men det kan kreve at du stadig må koble om mellom ulike kilder hvis du har få innganger på lydkortet. Støtte for lav latency er også viktig, men dette klarer de fleste lydkort på markedet uten problemer.

For å gi et mer konkret inntrykk av forhold du bør vurdere før du gjør et valg av lydkort avsluttes artikkelen med noen eksempler.


:: ELEKTRONIKA

Hvis du skal spille inn elektronisk musikk og bare skal bruke software-synther kommer du langt med et lydkort som har to innganger og to utganger (stereo). Du trenger ikke nødvendigvis mikrofonforsterker og xlr-kontakter heller. Det er derimot viktig med mulighet for lav latency slik at du ikke opplever forsinkelser når du spiller på softwareinstrumentene dine.


:: SINGER/SONGWRITER

Hvis du synger og spiller gitar bør du ha tilgang til minst to xlr-innganger med fantommating (48V phantom) slik at du kan bruke to kondensatormikrofoner samtidig. Dersom du har planer om å være litt mobil og har en laptop er det fornuftig å velge et ekstern lydkort av kompakt format slik at det er enkelt å frakte det med seg når opptak skal gjøres. Du kan også vurdere en mikrofoner med innebygget lydkort, slik at du kan koble dette direkte sammen. Hvis du skal spille inn f.eks elbass eller elgitar bør du sjekke at lydkortet har såkalte instrumentinnganger (hi-z) slik at det er tilpasset instrumentets impedans.


:: TIL BANDET

Hvis du spiller i et pop- eller rockeband og vil gjøre opptak av bandet vil behovet for flere innganger melde seg raskt. Inngangene bør være av typen instrument- eller mikrofoninnganger og kunne håndtere fantommating (48V). Mange lydkort har såkalte combokontakter dvs at man kan koble til både xlr og telekontakter (men ikke samtidig selvsagt). Tenk på at trommesettet for kan legge beslag på 4 til 8 kanaler. Mange lydkort har heldigvis muligheter for utvidelser slik at man kan koble sammen flere lydkort eller utvide ved å koble sammen utstyr via f.eks ADAT. Det finnes også løsninger som kommuniserer via nettverk (DigiGrid).


:: «PROFFEN»

Når «proffen» velger lydkort er kvaliteten på AD/DA konvertere og mikrofonforsterkere meget viktig og må være i toppklasse. Sjekk også digitale tilkoblingmuligheter og støtte for world clock. Det er viktig at lydortet kan bygges ut ved behov. Det bør finnes tilgang til å utvide både antall analoge og digitale innganger. Det bør også være godt med utganger dersom du f.eks vil sende utgangene til en analog summeringsmixer, eller vil bruke eksterne effekter. Hvis du skal bruke utstyret mobilt bør du glemme plastchassi, og heller se etter mer robuste saker i metall med knapper, brytere etc. velmontert.