Kompressoren er et av de mest nyttige verktøyene man kan ha i et studio, men kan være litt vanskelig å få grep på. Dette skyldes at kompressoren ikke «høres» på samme måte som f.eks. en equalizer eller romklang.
Litt forenklet kan man si at kompressoren er en automatisk volumkontroll. Signaler som er kraftige dempes og svake signaler heves. En kompressor jevner altså ut forskjellen mellom det sterkeste og det svakeste nivået i et signal. Man pleier derfor å si at kompressoren jevner ut dynamikken i signalet. Man kan også benytte kompressoren til å lage et «sound» f.eks på trommer ved å la kompressoren «pumpe». Det kan være lurt å være litt forsiktig med å legge på for mye kompresjon når man spiller inn slik at man har så mye som mulig igjen av orginalsignalets dynamikk når det blir på tide med en mix. Ved mix vil man ofte gjøre jobben enklere for seg ved å holde signalnivåene under kontroll ved å koble inn en kompressor.
Hvis du er nybegynner så lønner det seg å starte med å legge kompressor på et spor, og mate den med det samme signalet om og om igjen. For å finne ut om de innstillingene du har gjort er riktige (les: gjør noe positivt) kan du benytte et lite «triks». Det går ganske enkelt ut på å justere «make-up gain» slik at volumet er like høyt enten kompressoren er på eller av (aktiv eller i bypass). Når du har gjort det slik kan du enkelt kontrollere hvordan kompressoren jobber ved å slå kompressorens bypass-knapp av og på.
For å forstå hvordan kompressoren fungerer i praksis må man ha kontroll på noen begreper. Vi skal ta for oss de vanligste av disse ved hjelp av bildet av en av kompressorene i Cubase ovenfor.
THRESHOLD OG RATIO
Med Threshold-kontrollen bestemmer man en grenseverdi og når signalet overstiger denne verdien vil kompressoren senke nivået på signalet. Grenseverdien oppgis ofte i decibel. Hvis man har satt grenseverdien til f.eks -22 dB vil bare nivåer som overstiger -22 dB få kompressoren til å gripe inn. Ratio-kontrollen derimot bestemmer hvor mye signaler som er over grenseverdien skal komprimeres. Rotio oppgis som et forholdstall (f.eks tre-til-en eller 3:1). Et signal som kommer til kompressoren og er 3 dB høyere enn grenseverdien (threshold) vil komprimeres slik at bare 1 dB kommer ut av kompressoren. Er signalet inn i kompresoren på 6 dB over Threshold vil signalet ut være 2 dB. Hvis man setter en ratio på 1:1 vil det ikke intreffe noen komprimering.
ATTACK OG RELEASE
Attack er en tidskontroll som styrer hvor raskt kompressoren skal reagere på et signal som kommer over grenseverdien. Tiden måles som regel i millisekunder. Med en rask attack vil kompresjonen skje umiddelbart, med en lengre vil transienter slippe igjennom for komprimeringen skjer. Det er viktig at man bruker litt tid på å finne riktig attack tid slik at ikke kompressoren gjør mer skade enn nytte.. Release er også en tidskontroll som bestemmer hvor raskt kompressoren skal slutte å komprimere etter at nivået er tilbake under grenseverdien man har satt. Hvis man setter en for lang releasetid vil kompressoren aldri slutte å komprimere signalet og da kunne man jo like gjerne vridd ned volumet i steden…
GAIN
Hvis man ikke forsterker et signal som har blitt komprimert vil signalet bli lavere enn før. Gain Reduction måleren viser hvor mange dB kompressoren demper signalet med og dette gir en indikasjon på hvor mange dB vi kan øke Gain’en med. Med Gain (aka Makeup gain) kan man forsterke det komprimerte signalet når det går ut av kompressoren. Hvis man har stilt inn kompressoren slik at den trekker ned de høyeste nivåtoppene med f.eks 1,6 dB kan man øke Gain med det tilsvarende slik at hele signalnivået økes med 1,6 dB.
KNEE
Knee er betegnelsen på det området som ligger rett over og rett under grenseverdien. Kneet kan være rundt eller spisst, og beskriver måten kompresjonen skjer på når signalet nærmer seg grenseverdien man har valgt.
Tips!
Husk å bruke «Bypass» ofte for å sammenligne med orginalsignalet. Ble det virkelig bedre – eller ble volumet bare høyere?
Kompressoren bør normalt ligge i serie med det signalet den skal jobbe med, dvs. man bør ikke bruke den i en aux/effekt-tappning, men heller som en inserteffekt. Det finnes unntak til denne «regelen», og teknikken kalles parallell komprimering. Parallell komprimering er en teknikk som forsøker å kombinere et rent signal med et signal som er veldig komprimert, og på den måten kombinere «det beste av to verdener». Teknikken benyttes ofte på trommer for å gi litt ekstra «ooomph«, men kan også benyttes på f.eks vokal, selv om det krever mer finsiping for å låte bra. Du kan lese litt mer om parallell komprimering i denne artikkelen.
KOMPRESSOR OG EQUALIZER
Det kan være lurt å sette kompressoren før equalizeren. Dette fordi man ellers kan oppleve at eq’en ikke «virker» på grunn av at det frekvenser man vil fremheve, gjør at kompressoren griper inn og demper dem, men du bør prøve begge deler før du bestemmer deg. Det kan også være situasjoner der det bør legges en EQ både før og etter kompressoren. Grunnen til det er at kompressoren ofte fremhever bassfrekvenser, noe som kan gjøre det nødvendig å kompensere for dette etter lyden har passert kompressoren. Ved å bruke en EQ foran kompressoren hindrer man at kompressoren jobber med frekvenser man likevel ikke vil ha med – ergo demp eller fjern frekvensene før kompressoren.
SERIEKOMPRIMERING – flere kompressorer etter hverandre.
Det er selvsagt fullt mulig (og ofte lurt) å bruke flere kompressorer i serie. Grunnen er ikke primært «å lette belastningen» for den neste kompressoren, men å sette kompressorene opp slik at de gjør helt ulike ting med signalet de behandler. Et eksempel kan være at du benytter en type kompressor som har peak detection først, satt opp til å slå til både hardt og raskt for å kontrollere transienter / peaks. Kompressor nr. 2 kan være en av typen RMS (gjennomsnittlig energi), som du setter langsommere, og med lavere ratio, for å utligne signalets gjennomsnittlige energi. Dette er et eksempel på en måte som man kan oppnå bedre kontroll over energien i mixen.
ULIKE KOMPRESSOR-TYPER
Nå som vi har vært igjennom de hva de ulike kontrollene gjør, kan vi gå videre til å se på ulike kompressortyper. Det er nemlig ikke så enkelt at det er helt likegyldig hvilken kompressor som brukes. Det finnes ulike kompressortyper, som hver har bruksområder de egner bedre på enn andre. Hvilken type du bør bruke kommer derfor an på hva du vil oppnå.
Jeg har valgt å bruke de engelske betegnelsene nedenfor, da det er disse du finner igjen på lydutstyret.
| OPTICAL | Har relativt sein attack / release, og gir en jevn komprimering. Hvis vi snakker hardware virker en optisk kompressor ved at en lyskilde (amplitude) leses av en optisk celle. |
| TUBE | Dette er trolig den eldste kompressortypen. Har på samme måten som den optiske en relativt sein attack / release. Denne kompressortypen farger gjerne lyden en del. Noen ganger er det nettopp det man er ute etter. |
| FET | FET eller Field Effect Transistor er en kompressortype som har veldig rask attack / release, kan gi mye punch til f.eks trommer, vokal og gitarer. |
| VCA | Veldig rask attack / release som FET ovenfor. Egner seg godt til å få spor til å «smelte sammen» ved å legge den på mixbusser og evt. masterbuss. |
LIMITER
En limiter er en enhet som hindrer et signal i å overstige et gitt antall desibel. En limiter klipper ethvert signalnivå over ett gitt antall dB. Man bør bruke den med varsomhet, og gjerne sammen med en kompressor. I slike tilfeller kobler man kompressoren inn før limiteren i signalkjeden. Dette vil forhindre at signalet klippes for brutalt.
Den kanskje viktigste forskjellen mellom en kompressor og en limiter er et parameter som kalles «Ratio» på godt norsk. Ratio styrer graden av komprimering. Hvis du setter Ratio til f.eks 4:1 medfører det at et signal som er 4 decibel sterkere enn grenseverdien («Threshold») vil senkes slik at den kun blir 1 decibel sterkere.
Når Ratioen settes til mer enn 10:1 vil mange kalle dette for en limiter, med innstillinger på over 30:1 er det snakk om en Brickwall Limiter. I forbindelse med mastering settes ofte en limiter inn til slutt for med en setting på f.eks -0,1 dB slik at ingen signaler – uansett hvor sterke de er – kommer over grensen som er satt (brickwall limiting).
FORSLAG TIL KOMPRESSORINNSTILLINGER:
Det hadde vært supert om det hadde eksistert en «superinnstilling» for kompressor som passer til alt. Det gjør det dessverre ikke. Nedenfor er det satt opp en del forslag til innstillinger som kanskje kan spare deg for litt tid. De kan brukes som et utgangspunkt, så skrur du resten etter behov.
GENERELL INNSTILLING:
Release: 0,6 s/auto
Knee: Soft
Ratio: 2 – 5:1
Gain reduction: 2 – 9 dB (m/stereo link)
VOKAL:
Attack:Rask
Release: 0,4 s/auto
Knee: Soft
Ratio:2:1 – 6:1
Gain reduction: 3 – 8 dB m/stereo link
Den menneskelige stemmen er et av de mest dynamiske lydkildene som finnes. Start med å finne de sterkeste partiene i opptaket og legg på 3 – 5 dB kompresjon på dem. Vær påpasselig med releasetiden så den ikke blir for kort. Når det gjelder kor/backing er det om å gjøre å få det til å låte så homogent som mulig dvs. man skal forsøke å unngå for mye dynamikk. Kor som låter bra i en miks vil ofte lyde litt rart på egen hånd.
AKUSTISK GITAR:
Attack: 5 – 20 ms
Release: 0,4 s/auto
Knee: Soft / Hard
Ratio: 5 – 11:1
Gain reduction: 5-12 dB
ELEKTRISK GITAR:
Attack: 2 – 7 ms
Release: 0,5 s/auto
Knee: Hard
Ratio: 9:1
Gain reduction: 4 – 12 dB
Kompressoren kan gi bedre «heng» ved at nivåene jevnes ut og tonene «synger» lenger, eller dersom du er ute etter en funky, ren gitar.
BASSGITAR:
Attack: 2 – 8 ms
Release: 0,4 s/auto
Knee: Hard
Ratio: 4 – 12:1
Gain reduction: 5 – 15 dB
Husk å ta vare på bassens transienter. Det gjøres ved å stille inn kompressorens attacktid nøye. Start med en ganske lang tid og forkort den til du finner riktig punkt. Deretter stiller du inn releasetiden slik at kompressoren rekker å slippe hver tone. Hvis dette ikke gjøres blir resultatet «bare brum».
TROMMER (AKUSTISKE) Skarpe/basstromme/Tam
Attack: 1 – 5 ms
Release: 0,2 s/auto
Knee: Hard
Ratio: 5 – 10:1
Gain reduction: 5 – 15 dB
Man kan gjerne lage et «trommesound» med kompressoren, men pass på at attacktiden ikke blir for kort for da kan trommenes egen attack bli borte, og resultere i at det låter «ull» (i mangel av et ord som beskriver det bedre). Prøv også å legge på en Gate på basstromme og/eller skarpe dersom du vil ha ett «tight» trommesound.
BLÅSERE:
Attack: 1 – 5 ms
Release: 0,3 s/auto
Knee: Hard
Ratio: 6 – 15:1
Gain reduction: 8 – 14 dB