Bassen er fundamentet i musikken, og som ofte føles mer enn den høres i en mix. Vi ser her på hva man bør tenke på for å få gode opptak av el.bass.
Før du starter med opptak er det lurt å sjekke om det er oppstår vibrasjoner som medfører rasling og andre ulyder du ikke vil ha på opptaket. Sjekk om det f.eks. er skruer i kabinettet som kanskje trenger å strammes. Det kan være lurt å plassere forsterkeren på dempende materiale for å unngå at lyd forplanter seg.
Det kan også være lurt å sjekke at strengene er nogenlunde ferske, og at instrumentet er stemt og intonert. Mange innspillingsprogrammer (og noen lydkort) har innebygget tuner, så hvis du ikke har et vanlig stemmeapparat tilgjengelig kan det være en mulighet. Ellers finnes det jo en app for alt.
Ved innspilling anbefales det at man benytter to kanaler, der den ene er et direkte linjesignal, og den andre er fra bassforsterkeren som er innspilt med mikrofon. Dette løses ved å koble bass inn i en DI boks, og deretter splitter man signalet i to, slik at man sender det ene videre til bassforsterkeren og et annet til lydkortet.
Det er viktig å kontrollere at disse to signalene er i fase. Grunnen til dette er at i bassfrekvensene er lydbølgene lange og derved vil fasefeil bli ekstra hørbart her. Mikrofoner som f.eks AKG D12, ElectroVoice RE-20 og Shure Beta 52A er veldig godt egnet til opptak av bassgitar, men også andre kan brukes. (For å fange de aller laveste bassfrekvensene kan man benytte Yamaha Subkick som et komplement).
Det kan være mye å hente på å legge litt jobb i mikrofonplasseringen. Det skal ofte lite til for å gjøre store endringer i lyden. Prøv deg derfor frem litt, både når det gjelder vinklingen, avstanden og plasseringen mot høyttalerkonen.
 |  |
| On-axis | Off-Axis |
Mye av trikset med en velykket basslyd er å mixe inn passende mengde kontrollert dypbass. Det vi skal gjøre er å la direktesignalet (linjesignalet) få «eie» de dypeste frekvensene, og signalet fra forsterkeren ta seg av frekvenser lenger opp, der karakteren fra forsterkeren kommer mer til sin rett. Direktesignalet inneholder ofte en renere dypbass, så vi starter med å fjerne de lavere frekvensene fra forsterkersignalet med et hi-pass filter satt til at dempe rundt 200 Hz.
Dette gjør vi slik at kompressoren ikke skal trenge å jobbe med frekvenser som vi likevel ikke skal ha fra denne lydkilden. Vi vil derimot ha med anslaget, og attacken i strengene og karakteren i forsterkeren. Nå kobler vi inn en kompressor på kanalen for å jevne ut signalet. En ratio på rundt 4:1 pleier å være et greit utgangspunkt. Ikke bruk for kort attacktid. Prøv med en medium releasetid for å unngå at kompressoren pumper.
Ikke press kompressoren for hardt, så hold igjen litt på innstillingen for threshold. Avslutt med å koble inn en equalizer, og skru frem en god basslyd. Det kan være at du f.eks vil booste litt i området 500 – 1000 Hz på forsterkerkanalen. Husk å endre Q verdien, dersom du vil at equalizeren skal behandle et smalere, eller bredere frekvens-spektrum.
Gjenta tilsvarende trinn for direktesignalet, men reduser frekvenser fra 200 Hz og oppover – ihvertfall dersom du har boostet dem på forsterkersignalet. Direktesignalet skal ta seg av dypbassen, men siden det skjer lite under 40 hZ kan det være lurt å dempe frekvenser under dette på direktekanalen.
Pass litt ekstra på kompressorinstillingen på denne kanalen siden den inneholder mer bass. Nå kan du prøve de to signalene sammen og justere forholdet mellom dem. Når du er fornøyd sender du begge kanalene til en aux-bus. Betegnelsen kan variere avhengig innspillingsprogram. Det kan f.eks kalles group channel. Fordelen med dette er at du får en kanal som inneholder hele basslyden. På aux-kanalen kan du også godt legge på ytterligere equalizer og kompressor dersom det trengs. Du kan også teste en justering av frekvensen på hi-passfilteret for forsterkersignalet for å se om det gjør resultatet enda bedre.
Siden en bassgitar sjelden lever alene uten at det er innblandet en basstromme er det viktg å ikke mixe seg ferdig uten å høre bassgitaren sammen med resten av musikken. Det samme gjelder selvsagt alle andre kanaler. Pass derfor på at bassen og basstromma får behandling av equalizere slik at de slipper å krangle om plassen i frekvenspektrumet. Det kan også være lurt å benytte såkalt sidechainkompressor på basskanalen. Med dette kan man få bassen til automatisk å dempes hver gang basstrommen slår.
Les mer om sidechainkompressor og andre «triks» under Mixeren – del 2