Innspilling av vokal

Det er mange faktorer som spiller inn når man skal spille inn vokal. Først og fremst gjelder det å ha planlagt litt på forhånd.

Opprett gjerne de nøvendige spor i innspillingsprogrammet, sett opp lyttingen, og klargjør effekter slik at de raskt kan kobles inn dersom vokalisten ønsker det. Mange vokalister foretrekker å ha litt klang på lyttingen sin, noen vil høre musikken høyt i forhold til stemmen, mens andre vil gjerne ha det motsatt. Tekniske ting må ikke krangle når vokalisten er klar til innsats, for det vil fort legge en demper på konsentrasjonen. Folk yter bedre dersom de ikke er preget av prestasjonsangst. Det er derfor viktig å skape en avslappet atmosfære, og selvsagt spesiellt viktig dersom vokalisten er uerfaren i studiosammenheng. Det er også lettere å komme synspunkter og forslag vedrørende fremførelsen dersom folk er trygge på hverandre.

INNSPILLINGSROMMET – Normalt spilles vokalen inn med kort av stand til mikrofonen, noe som betyr at man spiller inn ”mye vokal og lite rom”. Rommet er da ikke kritisk, selv om grunnregelen alltid bør være at man ikke spiller inn vokal i et rom som låter dårlig. Hvis rommet har dårlig klang, er det bedre å dempe klangen så mye det går, og heller legge til romklang via en plugin seinere. Det finnes ulike refleksjonsfilter man kan montere på mikrofonstativet, og som vil kunne være nyttige. Se eksempel nedenfor.

MIKROFONVALG OG PLASSERING – Personlig foretrekker jeg å bruke kondensatormikrofoner med nyrekarakteristikk til vokalopptak. Kondensatormikrofoner fanger opp et stort frekvensområde, og låter mye mer åpent enn de dynamiske mikrofonene. De siste åra har det blitt sluppet mange bra og utrolig rimelige kondensatormikrofoner på markedet, noe som har gjort slike mikrofoner vanlige i hjemmestudioene rundt omkring. Ideellt sett bør man ha flere ulike mikrofoner tilgjengelig. Grunnen til dette er at ulike mikrofoner har ulike egenskaper, men man klarer seg godt med en allround mikrofon også – den vil neppe låte helt fantastisk på noe, men heller aldri dårlig. Det er etter min vurdering det riktige valget dersom man skal kun én mikrofon. Ulike stemmer har ulike klangegenskaper og dersom man har flere ulike typer mikrofoner kan man finne en som egner seg best i hver enkelt tilfelle. Jeg pleier som utgangspunkt å plassere mikrofonen ca. 20 cm fra vokalisten når jeg bruker en kondensatormikrofon. Hvis man plasserer mikrofonen nærmere enn det vil man få mer jobb i ettertid, fordi det lett oppstår kraftig bassheving (kalles også proximitetseffekt) når avstanden blir kort.

POP-FILTER – For å hindre slike effekter er det vanlig å bruke et pop-filter foran mikrofonen, men det går like bra hvis man teiper fra en blyant foran membranet, slik at luftstrømmen splittes dvs. at luftstrømmen ikke treffer membranet direkte. Man kan også teste å vinkle mikrofonen litt slik at vokalisten ikke står absolutt rett foran mikrofonen.

Jeg pleier også å legge inn en lo-cut på 100 Hz, – dels fordi det ikke skjer noe av interesse i frekvenser lavere enn det, og dels for å hindre lyder fra gulv o.l. å komme med på opptaket. Av og til kan man få problemer med enkelte S’ lyder som stikker ut og er plagsomme. Man kan bruke en de-esser for å dempe slike, men vær forsiktig slik at det ikke ender med å høres ut som om vokalisten mangler fortenner 🙂 Bruk de-esseren kun der det er nødvendig.

Hvis innspillingsprogrammet støtter automasjon, så er det bare å aktivere de-esseren der det er behov for det, hvis ikke kan du klippe ut de avsnittene der S’ problemet er og legge inn de-esseren på et eget spor. Som nevnt ovenfor kan man også prøve å vinkle mikrofonen litt bort fra vokalisten slik av membranen ikke står direkte mot i 90 grader. Man kan også fint bruke dynamiske mikrofoner til vokalinnspilling. De egner seg nok best til rockeproduksjoner der man ikke trenger en vokal som gjengis med fullt lydspektrum.  Avstanden mellom vokalist og mik bør her ikke være mer enn et par centimeter. Mange dynamiske mikrofoner har innebygget lo-cut filter som 
kutter ut bass slik at mikrofoner av denne typen ikke er like følsomme for proximitetseffekter som kondensatormikrofonene.

HODETELEFONER – for at vokalisten skal høre låta må hen ha på seg hodetelefoner. Husk å benytte lukkede hodetelefoner til dette, hvis ikke vil det oppstå lekkasje av lyden fra hodetelefonene inn i mikrofonen.

MIKROFONPREAMP – Jeg må bare nevne litt om mikrofonpreamp’er også. En mikpreamp kan ha nesten like stor påvikning på lyden som mikrofonen. Samme mikrofon kan låte veldig forskjellig i ulike preamp’er. Mange mixebord har innebygget preamp, men etter mitt syn er det slik at med mindre vi snakker om mixebord i virkelig høy prisklasse vil en separat høykvalitets mikrofonpreamp låte bedre. Mange trenger egentlig ikke et mixebord heller, og da er det bedre å velge en kanalmodul (tilsvarer en kanal i et mixebord) der man ofte finner både en mikpreamp, kompressor og eq i samme enhet.

KOMPRESSOR  – Kompressoren er et viktig verktøy når jeg spiller inn vokal. Mange vokalister skifter fra svakt til sterkt i løpet av låten, noe som gjør at det er vanskelig å håndtere dynamikken. Dette jevner man ut litt med en kompressor, men det er også lurt å automatisere volumet på vokalkanalene. Jeg pleier å være forsiktig ved selve innspillingen siden dynamikk som fjernes ikke kan skaffes tilbake seinere. Jeg pleier derfor å bruke kompressor ytterligere ved mix, gjerne ved bruk av såkalt parallell komprimering. 

MIX – Det er vanlig at vokalen skal være tydlig og langt frem i lydbildet. Mange gjør den feilen av man klasker på med mye romklang, men for mye klang vil bare gjøre at vokalen skyves bakover i mixen. Man kan gjerne bruke klang, men den bør som regel være kort og naturlig slik at vokalen sitter bedre sammen med det øvrige kompet. For å holde fokus på vokalen og samtidig skape et visst rom rundt den er det ofte bedre å eksperimentere med ulike korte ekko-effekter, men det avgjøres av situasjonen, så det er ikke mulig å komme med kontrete råd. Hvis man lykkes i å kombinere romklang og ekko kan man skape en fin dybde rundt vokalen. Tydligheten i en stemme ligger gjerne i frekvensområdet fra 1 til 4 KHz, men det gjør også mye informasjon fra andre instrumenter. Her må man ofte gjøre litt jobb med de øvrige instrumentene også for at vokalen skal komme godt frem uten å bli for dominerende i volum.

BRUK AV EQUALIZER på sang – Det neste avsnittet starter med et bilde du bør se på og deretter glemme igjen. Grunnen til det er at det er neppe noe som er mer individuellt enn stemmen og det er derfor ikke mulig å finne en mirakelløsning som passer alle stemmer når det kommer til å justere frekvensinnholdet. Målet er å finne det personlige i stemmen, det som skiller den ut og som gjør at man ikke glemmer den. Det eneste vi kan gjre er å lytte og prøve oss frem. Bildet nedenfor forsøker å illustere frekvensområder som ofte kan være av interesse når man jobber med et vokalopptak. Les mer om EQ her >>

  • Under 100 Hz – I området under 100 Hz er det ingenting av interesse når det gjelder vokal, så det kan vi kutte bort med god samvittighet ved hjelp av et hi-pass filter.
  • Mellom 300 og 500 Hz – I frekvensområdet 300-500 Hz finner vi noe som gjør at lyden balanserer mellom «ull og varme». For mye informasjon her vil gjøre at det låter grøtete, samtidig er det i dette frekvensområdet mye av stemmens varme ligger, så man må forsøke å finne riktig balanse.
  • Mellom 1 til 2 kHz (dvs. 1000 til 2000 Hz) – I frekvensområdet mellom 1 og 2 kHz finner man mye av stemmens tydelighet, men også det som kan oppleves som slitsomt nasalt.
  • Mellom 3 til 5 kHz – Frekvensområdet mellom 3 og 5 kHz er et kritisk område, for her ligger mye av det som ganske enkelt gjør at stemmen låter tydelig og bra.
  • Mellom 5 til 7 kHz – i området mellom 5 til 7 kHz vil man gjerne finne uttalte s´er som kan være slitsomme, men også bidra til tydeliget.
  • Over 10 kHz – Ved å booste (dvs øke volmet) i området over 10 kHz kan man gjøre vokalen mer luftig, men det kan også finnes ubehagelige bi-lyder her. 

BRUK AV KOMPRESSOR på sang:
Bruk av kompressor er ofte nødvendig på vokalopptak og grunnen til det er at vokal ofte har en stor dynamisk spennvidde fra det svakeste til det sterkeste. Som tidligere nevnt er det viktig å ikke komprimere vokal for kraftig da den menneskelige stemmen fort ødelegges og får en hard og unaturlig klang. Ved innspilling er det derfor viktig å ikke komprimere for mye siden tapet av dynamikk ikke kan fås tilbake senere, så i den grad man komprimerer på innspillingstidspunktet er det mer snakk om en forsikring  om at opptaket ikke skal bli ødelagt av en for kraftig peak enn at man mixer allerede her.

Det naturlige er heller å etterbehandle vokalen med en kompressor i forbindelse med mixing for at den skal være lettere å få til å passe inn.

NOEN TIPS TIL SLUTT…

OPPVARMING:
Varm opp stemmen. Start forsiktig, og la vokalisten synge seg opp før opptak. Det trenger ikke være skalaer. Man kan godt synge litt på det man skal ta opp, men begynn litt forsiktig slik at det ikke oppstår skader på stemmebåndene. Volummessig starter man derfor betydelig lavere enn det skal bli under opptak.
 
INTONERING:
For mye bass påvirker intoneringen, så hvis du oppdager at vokalisten har en tendens til å synge «i underkant» kan du prøve å redusere lave frekvenser i vokalistens lytting. Når man tar i når man synger blir gjerne intoneringen bedre, volumet blir jevnere og teksten tydeligere. Vokalisten bør tenke på å fange lytteren, og tenke på hva man vil fortelle med teksten. Husk at bruk av romklang i lyttingen kan forbedre intoneringen fordi evt. småsure toner bli forlenget av klangen og gjør det enklere for vokalisten å korrigere seg.
 
TEKSTEN:
Når man spiller inn sang er det viktig at vokalisten er avslappet, og helst kan teksten utenat for at det skal bli bra. Om vokalisten ikke kan teksten er det lurt å ha et notestativ e.l. slik at hen slipper å stå med et knitrende ark rett ved siden av mikrofonen under opptaket. Vanlige notestativ er gjerne for lave og gjør at vokalisten titter ned. Prøv å få tekstarket opp slik at vokalisten kan «rette seg opp». Sang blir gjerne bedre med frie luftveier 🙂

DRIKKE:
Hvis man er tørst er vann det beste man kan hive innpå. Kalde drikker kjøler ned halsen og gjør stemmebåndene «stive». Kaffe tørker ut slimhinnene, og er derfor heller ikke så godt egnet.

KLIPP ELLER FULLT OPPTAK?
Det er ofte bedre å gjøre opptak av hele låten enn å klippe inn mange ganger. Hele opptak gir gjerne bedre følelse og bedre flyt. Det er likevel vanlig (eller kanskje vanligere?) å klippe sammen ulike deler til et slags «superopptak». Dette kalles ofte «comp´ing«. Du trenger bare å finne ut hvordan det gjøres i det programmet du bruker selv. Kort fortalt vil man sette høyre og venstre locator i innspillingsprogrammet rundt området man skal ta opp, f.eks et vers, og sette på cycle recording. Programmet går deretter i loop og man kan gjøre så mange opptak man vil, og deretter velge hele eller deler av de ulike opptakene, slik at man har et resultat som består av de kun beste bitene.